10. nov, 2019

Når eg trudde det ikkje var mulig å få plass til meir i hovudet, så ramlar det inn idéar som eg syns blir bedre og bedre! Idéane kjem på løpande bånd, og det er vanskelig å holde følge med meg sjølv. Problemet er sjølvsagt at det er vanskelig å ferdigstilla. Eg stortrives når eg har det sånn, samtidig så er det vanskelig å føle at eg ikkje blir ferdig med songane. "Alt til si tid" er det noko som heiter, men når eg er "midt i orkanen" så hadde det vert godt å kunna kjenne på følelsen av at nokre orkanar kunne ha roa seg litt...hehehe...

 

Dei fleste tankane som svever rundt i hovudet mitt om dagen, gjer at eg får lyst til å skrive ein ny sang. Når eg startar på nye songar, så kjem det ofte så mange idéar, at eg må begynne på ein ny song. Somme av songane passar plutselig saman, og det kjennes som at eg virkelig er inne på noko. Andre songar igjen, blir plutseleg vraka fordi dei kjennes heilt feil.

 

Eg kjenner behovet for å trekke meg tilbake, inn i "hula mi", inn i min egen verden, den verdenen eg likar aller best - MIN verden! Kjenne på skapargleden, stillheten, freden, orkanen - ja, ALT det gode som gjer at eg fremdeles kjenner at eg har verdens beste yrke.

 

Eg kjenner på ein takknemlighet, for livet mitt, for alle dei eg har rundt meg, alle mine nærmaste, ungane mine, barnebarna mine<3 Sjølv når det blir tungt, og eg føler eg står fast, tar eg fram takkneligheten. Hobby, lidenskap og jobb smeltar samen, og eg kjenner at det er heilt rett - for meg.

 

Eg ønsker for DEG, at du finn DIN lidenskap, det DU trenger, og at du skaper deg det livet som er rett for DEG<3 Husk å telle gleder og takknemlighet. Ta valg som er gode for DEG. Kjenn at du lever det livet som er rett for DEG. Husk at me gjer alle våre egne valg, og at alt me gjer her i livet, er valg. Ikkje alle valg er lette å ta, men når ein bruker tid, arbeider med seg sjølv, så kan ALLE nå dei måla ein drømmer om - å lære seg å velge det som er rett for seg sjølv. Då kjem inspirasjonen!

 

Takknemlig for livet mitt

 

 

 

 

21. okt, 2019

Det har ikkje vert mykje skriving i år! Eg har hatt det travelt, men eg kan nok ikkje skulda på det, for det er ofte når eg har det som aller travlast at eg skriv mest. Sånn er det nå om dagane! 

 

I september var eg på tur i Nord-Norge. Eg, campingvogna og gitaren. Berre meg sjølv og mine tankar - MAGISK! Køyrde 4120 kilometer. 15 GODE arbeidsdagar! Eg "sanka inspirasjon" - og lagra den ein eller anna plass. Satte det på vent innimellom alle desse kvardagane som kommer og går. Den siste tida har berre ikkje inspirasjonen holdt seg der eg hadde tenkt den skulle. Hovudet mitt er full, og sjølv om det ofte er det, så er det ikkje alltid det kjem så mykje "fornuftigt" ut av det;) Eg får inspirasjon av den aller minste ting for tida. Har stikkord, tonar og tankar om det meste. Eg veit ikkje kor mange songar det er som ligg og lurer under topplokket mitt, men det er ikkje tvil om at det er mange fleire enn eg har kapasitet til å holde følge med! 

 

Eg sit og ser på TV, prøver å koble av, men må stadig sette på pause for å skrive ned nokre ord, plukke opp gitaren som ligg under salongbordet, eller oppi sofaen.

Spele nokre grep

Nynne nokre tonar

Sette dei saman

Skrive ned nokre ord igjen

Av med pauseknappen

Sjå litt meir TV serie

PANG - Ny idé

Følelsane mine kranglar

gode

vonde

travle

slitne

inspirerande

trøttande

dumme 

morsomme

 

Alt i alt, er eg ufatteleg takknemlig for at det ikkje ser ut til å ville ta slutt. Det går berre i bølgedalar - som det meste her i livet.

 

Akkurat nå - ja, akkurat nå - er livet mitt godt!

❤Takknemlig for livet mitt❤

 

24. feb, 2019

I dag
kunne eg tenkt meg
at det fantes
ein kildesorteringsstasjon
for tankar 

 

Eg trur absolutt
alle antennene mine
er ute på samme tid!
Det ramlar inn
idear  

 

Kanskje er det ikkje
songar dei skal bli til,
men dei ropar.
Alle orda
på same tid

 

Litt godt
litt stressande
Eg lagrar dei
orda mine
tankane mine
melodiane

 

I hjarta
er det
god plass
god tid

 

Når stemma
er tilbake
er sjela mi
i rute

 

4. jan, 2019

Tenk at me skriv 2019 allerede. Eg begynner å skjønne setningen "åra går fortare og fortare, jo eldre me blir". Det er lite å gjere noko med, men kanskje desto viktigare å nyte øyeblikka me har. Me får ikkje åra tilbake, så det kan værer greit å fylle dei med ting som gjer oss godt. Det er ikkje alltid like enkelt, det blir ofte sånn at eg alt for ofte er "der framme" - ein eller anna ny plan, ein eller anna ny sang på gang osv. Nokre ting må sjølvsagt planleggast, men nokre gonger er det faktisk viktig å "drite i" alle slags planar, og berre NYTE! 

 

Sidan det er så tidlig i januar, så blir det gjerne som eit nyttårsforsett, men eg har tenkt på det lenge. Eg skal øve meg på å ha mobilen meir på lydløs, og øve på å legge den vekk, og ikkje minst: Ikkje gå og sjekke om det har skjedd noko. I desse medie-tider så kjenner eg at det er deilig å ikkje alltid være tilgjengelig, samtidig så skal det ikkje gå så lange stunda, før eg sjekker om det kanskje er nokon som har prøvd å få tak i meg. Det meste kan vente. Det går jo an å ringe tilbake når eg ser folk har ringt. Me er heldige i dag, som lever i Norge, og har det så godt. Me har både tenkelige, og utenkelige, duppedingsar og hjelpemidler. Treng me alt, til ei kvar tid? Eg tenker, NEI det gjer me ikkje! Eg skal trene, for min egen del. Eg vil leve det livet som er godt for meg, trene på å kjenne etter på kva som er godt for meg. I våre dagar går livet så fort, at eg trur me er mange som berre "heng med" og faktisk ikkje kan sei med sikkerhet kva som er best for oss sjølv. 

 

Å starte med trening etter nyttår, er eit kjent nyttårsforsett, så eg tenker at dei kiloane som kom på i julehelga, skal få være der - inntil videre. Eg kan heilt sikkert begynne å trene når eg har meir lyst, når det blir betre vær, eller kanskje til neste år;)

 

Eg trener ofte på å være takknemlig. Takknemlig for alle eg har i livet mitt, barn og barnebarn, familie og venner. Takknemlig for alt eg får være med på, takknemlig for at eg har huset mitt, bilen min, ved til å holde varmen med. Takknemlig for at eg har mat. Takknemlig for dei dagane eg er uten smerter. Takknemlig for at smertene mine har blitt bedre. Takknemlig for mitt gode humør. Takknemlig for at eg er så heldig at eg får drive med det som gjer meg aller best: Å holde på med musikken<3 Eg leitar etter ting å være takknemlig for, eg er veldig bevisst på det, fordi det gjere så godt. Alt det andre, motgangen som gjerne kan være tung å takle, det kjem av seg sjølv. Det er ingen som slepp unda motgang, men eg for min del, synest motgangen blir lettare å takle når eg veit kor masse anna eg har å være takknemlig for. 

Eg skal førtsette å samle hjerter i år også. Det hender "rett som det er" at hjertene dukkar opp akkurat når eg treng dei.

 

Takknemlig for livet mitt

 

 

12. des, 2018

Endelig er datoen bestemt. Min nye EP "Acoustic" slippes torsdag 20. desember. Som eg har skrevet tidligare, så er det noko heilt anna å gi ut musikk akustisk. Det er berre eg og gitaren, ikkje noko "fiksfakseri" og en haug med "takes" før ein syns resultatet er perfekt nok. Her er det ikkje verken orkester eller andre effekter å gøyme seg bak. 

 

 

 

 

Korfor akustisk?
Tja, det kan være fleire grunnar til det. Ei akustisk utgiving gir meir plass til stemma. Det gir rom for den nære følelsen, som kjem på ein annan måte. Det gir rom for "feil" og "uperfeksjonisme". Ved "vanleg" studioinnspeling" har ein ofte mange "takes" før alle tonar og uttalelsar er perfekte. Når ein så skal framføre songane live, så er det ikkje så ofte ein klarar å synge absolutt alt perfekt. Ei anna side av ei akustisk utgiving er at det er mykje rimeligare. Det å spele inn musikk i studio, men innleigde musikarar, er kostbart. 


Eg syns det har vore ei lærerik erfaring, som absolutt gitt meg meirsmak. Det varierer med tid - og inspirasjon - til å lage nye låtar, men eg har alltid nokre songar som "ligg på lur" og jobbar litt på eiga hand. Eg har planar om å gi ut meir musikk, så eg gler meg allerede til neste år.

 

Takknemlig for livet mitt❤