31. okt, 2014

Når livet ikke blir som man hadde tenkt...

Noen ord om dagens politikk...sikkert lite gjennomtenkt...men det ser ut til at det er lite gjennomtenkt av politikerne også. Da mener jeg både den forrige regjeringen som startet denne reformen, og den nye regjeringen som gjennomfører reformen. 

 

Det er idag et enormt fokus på trygdemottakere. Det ser ut som at det har blitt allment godkjent at trygdemottakere er late mennesker som ikke ønsker å jobbe. Ved å hevde dette undergraver man medmennesker. Medmennesker som ønsker å være friske, og ønsker å bidra i samfunnet.

 

 

Hvem er det som kjenner grunnen til et menneskes uførhet? Legen er en viktig brikke i denne sammenheng. Ved å hevde at mennesker snylter til seg uføretrygd, sier man med det samme at man ikke kan stole på legen. Legen som har fulgt et menneske gjennom flere år er dermed med på å skape disse "snylterne". 

 

Politikere sier at med det nye systemet skal det bli lettere for uføre å komme seg i arbeid. Jeg lurer på hvilket arbeid det er snakk om? Hvilken arbeidsgiver ansetter uføre mennesker som gjerne ikke kan arbeide stabilt? Hvilken arbeidsgiver ansetter uføre mennesker som ikke har et språk, er multihandikappet, psykisk ustabil, narkoman, psykisk utviklingshemmet, angst, ME, MS, fibromyalgi, bipolar, kombinerte fysiske og psykiske plager, osv? Mange mennesker i gruppene nevnt ovenfor er i arbeid, mange klarer seg etter forholdene bra, og er svært heldige.

 

Mange av disse menneskene har klart å beholde sine jobber, på tross av sykdom. Det vil ikke dermed si at ALLE klarer det. Hva med de som kan jobbe noen timer en uke, uken etter klarer de ikke det? Noen klarer å arbeide 2-3 timer en dag, for så å bli liggende i uker/måneder. Andre klarer å arbeide flere timer i uken, kanskje i noen måneder, for så å kollapse. Hvor skal disse menneskene få jobb? Hva med mennesker som er sterkt handikappet? 

 

I mange tilfeller er det ikke enkelt å være arbeidsgiver, og om man har aldri så lyst, så er de fleste bedrifter avhengige av at de ansatte møter stabilt. Man kan ikke stenge bedriften annenhver uke pga sykdom osv. 

 

 

Jeg synes det er skremmende at politikere fronter et nedverdigende syn på uføre. Det er i dag nærmest blitt en menneskerett å anta at uføre er late mennesker som ikke yter den prosenten de kan. At man tjener mere som trygdemottaker enn arbeidstaker? I dette landet er det slik at når man har vert syk i et år, mister man 34 % av lønna. Om den trygda blir mer eller mindre enn det man tjener på Rema, er da revnende likegyldig...Man MISTER innteksgrunnlaget, man mister 34% av inntekten man har vert avhengig av for å kunne betale hus og hjem, man mister muligheten til å arbeide ekstra for å kunne tjene mer, man mister mulighet til å kunne videreutdanne seg for å kunne tjene mer, man mister arbeidsmiljø, arbeidskollegaer, venner, sosialt liv på lik linje med friske mennesker, mange må selge sine hjem, osv. Hvem er det som ønsker å bli ufør? Ingen jeg kjenner!

 

Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg skulle gjerne sett disse politikerne klare seg med en inntekt på minstesats over flere år!!! 

 

 Mangt og meget kunne vert skrevet, men jeg velger å stoppe her for denne gang.